Kart

Kopi av Isac van Geelkercks fortifikasjonskart over Bergen fra 1646. Det eldste kjente kart fra Bergen. Arkivet etter Oppmålingsvesenet, Bergen Byarkiv

Kopi av Isac van Geelkercks fortifikasjonskart over Bergen fra 1646. Det eldste kjente kart fra Bergen. Arkivet etter Oppmålingsvesenet, Bergen Byarkiv

Kart, historiske. Det eldste kart over Bergen er fra 1646, og ble tegnet av den nederlandske befestningsingeniøren Isaac van Geelkerck. Ved siden av de forsvarsanleggene som fantes i byen, tegnet han også inn sine egne forslag, men disse ble ikke realisert. Senere på 1600-tallet arbeidet flere militære kartografer i byen. Forsvarsverker var hovedsaken, men atskillige opplysninger av sivil karakter kom med på kartene, som til dels er kolorerte og artistisk utformet. På kart fra 1700-tallet kan også strekninger utenfor sentrum komme med om de ligger innenfor det militære interesseområde, men lite nord og øst for Sandviken eller sør og vest for Laksevåg.

 

Reguleringsplanen fra 1855, utarbeidet av stadskonduktør Jacob C. Jersin omfatter sentrale kvartaler som brant i 1855. Arkivet etter Reguleringsvesenet, Bergen Byarkiv

Reguleringsplanen fra 1855, utarbeidet av stadskonduktør Jacob C. Jersin omfatter sentrale kvartaler som brant i 1855. Arkivet etter Reguleringsvesenet, Bergen Byarkiv

Reguleringskart ble laget etter de store bybrannene, det første etter brannen 1686. Året etter kom et kongelig reskript som kan ses som det første skritt i retning av å opprette et kommunalt oppmålingsvesen. Det var skattleggingen av grunneiendommene som var årsaken til statens interesse for oppmålingen av byen. En kommisjon til å bestemme byens grenser kom i gang 1776, og leverte kartene 1780. Reguleringsarbeidet kom imidlertid ikke under forsvarlig styring før bygningsloven trådte i kraft 1830, og en stadskonduktør ble oppnevnt for å administrere oppgavene. Byens sterke vekst etter midten av 1800-tallet krevde stadig mer kartarbeid. Generalkartet som Privat Kontor for Opmaalings- og Kartarbeider, Kristiania, laget for Bergen 1879–80, er karakterisert som århundrets beste i sitt slag. Byen fikk sin første oppmålingssjef 1899.

 

 

Fra generalkartet for Bergen som ble utarbeidet av O.P.R. Höegh i 1848. Arkivet etter oppmålingsvesenet, Bergen Byarkiv.

Fra generalkartet for Bergen som ble utarbeidet av O.P.R. Höegh i 1848. Arkivet etter oppmålingsvesenet, Bergen Byarkiv.

Åsteds- eller konduktørkart ble tegnet etter grunnmålinger og krav om eiendomskart. De ble brukt bl.a. i rettssaker om lokale grensetvister, og gav langt flere oppdrag enn det fantes ekspertise til å utføre. Disse kartene har stor lokalhistorisk interesse, selv om dokumentene som kommenterer arbeidene ofte mangler.

Ved oppmålingsvesenets 300-årsjubileum 1987 ble det besluttet å utgi et karthistorisk verk; boken Bergen i kart, utarbeidet av arkivar Christopher John Harris, forelå 1991.

Informasjon

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel

Bestillinger eller andre henvendelser

For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv

Tilbakemelding / kommentar til artikkel

NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.