Salpeterverket, var et eiendommelig forsøk på å starte masseproduksjon av salpeter, som i slutten av 1750-årene ble satt i gang på en eiendom ved det som den gang ble kalt Østre Markegate (nå Kong Oscars gate). Eiendommen hadde fra 1754 tilhørt Johann Gottfried Erichsen (ca. 1713-1768), som var stadsfysikus i Bergen 1747–61, der han drev jordmorundervisning og grunnla en anatomiskkirurgisk læreanstalt. Hans plan var å lage salpeter av gjødsel, fiskeavfall, tang o.l., og for dette formål opprettet han 1755 et interessentskap med en kapital på 50 000 riksdaler, som fikk kongelig monopol på salpeterfremstilling i 30 år. Erichsen satte i gang produksjon i både Bergen, Kristiansund og Trondheim. For produksjonen i Bergen ble det reist et en-etasjes våningshus og to lange murer dekket med takstein; det var små åpninger så vel i murene som i taket for å sikre gjennomlufting under produksjonsprosessen, som egentlig var en slags gjæring. Men allerede 1760 ble Erichsen kalt til Danmark for å forestå driften av salpeterverket på Frederiksberg ved København og oppdyrking av myrstrekninger på Jylland, og det viste seg dessuten at produksjonsprosessen ikke fungerte etter oppskriften – det lot seg ikke gjøre å fremstille salpeter av råtten sild og gjødsel. Aksjekapitalen gikk tapt, og etter 26 år med restanser på skatter og avgifter ble eiendommen med påstående bygninger, som nå var forfalne, solgt på auksjon til hoffagent Danckert D. Krohn, som 1789 opprettet Danckert Krohns Stiftelse her. Rester av murene i produksjonsanlegget ble brukt som gjerde langs sørsiden av stiftelsens hage.