Kulturby Bergen 2000 (rammetekst)

Rammetekst fra Bergen byleksikon, trykt utgave 2009

 

Endelig kom Olav Tryggvason

Pianister kan bare takke og bukke. Edvard Grieg skjenket dem en klaverkonsert som Sergej Rakhmaninov uten protester utropte til verdens vakreste. De fremste pianister i verden har derfor i dag nesten uten unntak Griegs klaverkonsert i a-moll på sitt repertoar. Tonene, som kanskje bedre enn noen annen komposisjon tegner et musikalsk bilde av norsk natur til tross for at de ble unnfanget i danske omgivelser, vant fort en sikker plass i konsertprogrammene som et klassisk standardverk.

Fiolinister og sangere har grunn til å føle seg misunnelige. De kunne utvilsomt ha tenkt seg et tilsvarende monumentalt verk signert Edvard Grieg for sine instrumenter, for eksempel i form av en fiolinkonsert og en opera. Disse ønskene rakk Grieg dessverre aldri å oppfylle, skjønt han ikke manglet lyst til å påta seg oppgaven. Fiolinistene måtte ta til takke med tre riktignok fremragende sonater, mens den norske nasjonaloperaen endte som en torso.

Alt lå vel til rette for at den påbegynte operaen virkelig skulle se scenens lys. Ingen ringere enn dikterhøvdingen Bjørnstjerne Bjørnson hadde påtatt seg å skrive librettoen. Den skulle handle om sagakongen Olav 1 Tryggvason (968–1000), et lovende susjett spekket med drama i spenningsfeltet mellom hedenskap og kristendom og med sterke kvinner innblandet.

Etter oppvekst i Russland, det gamle Gardariket, kom Olav Tryggvason til England der han ble omvendt til den kristne tro og døpt i 995. Rustet med religiøs overbevisning og internasjonale impulser, i tillegg til hærfolk, dro han med brede seil over Nordsjøen for å kreve den norske kronen og med ambisjoner om å bringe folket ut av den gamle gudetroen og landet inn i en moderne tid. Men prosjektet endte ikke så bra, som kjent, verken for kongen eller for komponisten og dikteren. Etter at tekst til tre scener forelå og 40 minutter av operamusikken var ferdigkomponert, stoppet samarbeidet mellom Grieg og Bjørnson brått opp i 1873. Grieg maste forgjeves på Bjørnson etter mer tekst. Men da Bjørnson endelig lot høre fra seg, var Grieg i full gang med Ibsens «Peer Gynt» i stedet. Dette fant den mektige kongen på Aulestad helt utilgivelig, og brøt kontakten. Først da komponisten dediserte Tryggvason-fragmentene til Bjørnson ved uroppførelsen i Kristiania 1889, kom det til forsoning mellom de to.

En kjent strofe i den ufullendte operaen lyder som følger: «Hvor bliver Ormen Lange? Kommer ikke Olav Tryggvason?»

I 30 år hadde dette ropet fra vikingtiden gjenlydt i tallrike konsertsaler siden Grieg og Bjørnson unnlot å fullføre sitt påbegynte storverk. Etterlysningen kunne like gjerne henspille på den uteblevne operaen. I 2000, året da Bergen var kåret til Europeisk kulturhovedstad, kom endelig svaret. 26. september, 1000 år og en måned etter sjøslaget ved Svolder der sagakongen falt, fant urpremieren på den fullstendige operaen om Olav Tryggvason sted i Grieghallen i Bergen med Trond Hallstein Moe i tittelrollen.

Den frittstående og dristige videreføring av Griegs musikk er utført av den norske komponisten Ragnar Söderlind, mens forfatteren Knut Jørgen Moe har sørget for teksten. Begivenheten hadde påkalt internasjonal interesse og var imøtesett som et av høydepunktene i det europeiske kulturbyåret. Oppførelsen skjedde i samarbeid mellom Den Norske Opera, Vest-Norges Opera, Bergen Operakor og Bergen Filharmoniske Orkester.

Nyromantikeren Söderlind hadde egentlig komponert en helt ny opera, men med Griegs tre originale scener inkorporert. Til «Klassisk musikkmagasin» uttalte han: «Jeg spinner ofte videre på Griegs musikk, lager en egen versjon med variasjoner over hans tenmaer slik at man kan gjenkjenne dem uten at de er de samme som hos Grieg. For det vanlige øre vil det låte moderne, og for modernister gammeldags!»

Söderland og Moe forsøker å forklare hvordan Olav Tryggvason så å si var dømt til å møte sin skjebne ved Svolder (som har vært lokalisert både til Øresund og nær Rügen). Tvangsinnføring av den kristne tro gjennom fremferd preget av hedensk villskap var en metode som vanskelig kunne føre til noe godt. Dåp eller død var valget mange hedninger ble konfrontert med. I to lange akter fremstilles kongens vekst og fall, og forståelig nok kom operaen ikke til å mangle dramatiske scener og stor lidenskap. Musikken byr på både ville dansescener og sjøslag – i operaen utkjempet av sjømannskor.

Men komponisten lovet publikum at de også skulle få noe vakkert å nynne på når de forlater salen. Dronning Tyras vuggesang for prins Harald, Olav Tryggvasons sønn, som døde i sitt første leveår, var blitt et gripende innslag, og er trolig den første vuggesang skrevet av en klassisk komponist etter den annen verdenskrig.

Se også artikkelen Kulturby Bergen 2000.

Informasjon

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel

Bestillinger eller andre henvendelser

For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv

Tilbakemelding / kommentar til artikkel

NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.