Verne- og byformingsplanen, vedtatt av bystyret 1991, har som mål at Bergen skal få et forbilledlig bymiljø. Det er derfor viktig å ta de rette hensyn når utbyggingsplaner skal utarbeides og iverksettes, og samtidig gjøre det klart at dette må være en prioritert oppgave for den kommunale forvaltning. Et regionalt samarbeid er av vesentlig betydning, slik at de lokale resursene kan bli utnyttet på tvers av administrative eller rent geografiske skillelinjer.
Et glimrende utgangspunkt for opplegget var det at den kommunale etaten Ren Bergen var opprettet 1988, og at Bergen i 1990 var kåret til Norges reneste, og en av Europas tre reneste byer. I 1990 ble det også avholdt en internasjonal miljøkonferanse i byen. Det kom klart frem at lokalsamfunnet ønsket å arbeide for den allmenne trivsel både i byområdet og det nære kulturlandskapet. Dette ble fulgt opp med planer om å arrangere en boligutstilling 1995, med «Bergen – en sunnere by» som motto og tema. Innsats mot forurensning, som oppryddingstiltak, hærverkkampanjen og naturvettaksjoner, har hatt kollektiv og individuell oppslutning og blitt regnet som et meningsfylt engasjement. Politiske særvedtak, som å forby bruk av PVC-plast, eller mest mulig å redusere bilbruken i sentrale strøk ved bl.a. å fremme tunnelbygging, har skapt holdninger mot miljøforurensning. Det har vært en tung og vanskelig prosess å få gjennomført slike holdningsendringer, for selv de lokale myndigheter hadde fra gammel tid hatt liten forståelse for å fjerne det som i sin tid ble kalt «grus og urenlighed og den uhumskhed som ligger langs gadene» (se gaterenhold og Renholdsverket).
Et annet forurensningsproblem gjennom det meste av byens historie har vært vannforsyningen og kloakkutslippene. En alvorlig glipp skjedde i 2004 da ca. 6000 personer i Bergen sentrum ble smittet av Giardia-parasitten etter forurensning av Svartediket. En person døde, mange ble alvorlig syke og vannverkssjefen måtte fratre etter affæren. 96 % av innbyggerne i Bergen får i dag (2009) vann fra den kommunale vannforsyningen. Både av råvannet og det ferdigbehandlete vannet tas det en rekke prøver før det sendes ut til abonenentene, og alle vannbehandlingsanlegg i Bergen har nå hygieniske barrierer mot både bakterier og parasitter.
Verne- og byformingsplanen ble også vedtatt med henblikk på at Bergen sentrum er Norges største kulturminneområde, og den vil hindre en tilfeldig utvikling som gjør at byen litt etter litt kommer til å endre utseende. Planen setter f.eks. en øvre grense på 27 m for sentrumsbygninger, og den tillater ikke at gater blir overbygd. Endringsforslag må gjennom en særlig streng saksprosedyre, men innenfor den rammen som er gitt vil det likevel være rom for nye arkitektoniske ideer, for å unngå at byen skal virke som et museum. Men Bergen har en kulturarv fra høymiddelalderen som den skal ta vare på, for den oppfyller kravene til et ekte europeisk byanlegg med de klare spor som den historiske utviklingen har avsatt. Riktig nok har det skjedd overgrep, etter som mer eller mindre tilfeldige flertall i skiftende bygningsråd har hatt ansvar for utformingen. Den nye planen bærer i seg en stilltiende avbikt når det gjelder tidligere myndigheters mistak.
Planen vil videre være med på å øke bergensernes bevissthet om byens verdier. Den har sterke ressurser i de ulike fagmiljøer, og det finnes et mangfold av lokale frivillige organisasjoner som har høy kompetanse og vilje til å engasjere seg seriøst. Bysamfunnet rår her over krefter som kan settes inn for å løse problemer og bedre miljøet. Den høyere målsettingen er tross alt ikke bare av estetisk, sosial og kulturell natur, men dreier seg om å styrke den allmenne trivsel.
Planen støtter også opp om bydelspatriotismen, trangen til kollektive samværsformer med felles innsats i bydels- eller grendehus, og dugnadstiltak som virker samlende i strøk der utviklingen kan føles som en trussel. På Nordnes ble det stilt en eldre, verneverdig eiendom til rådighet for lokalbefolkningen, som her fikk konkrete rehabiliteringsoppgaver de kunne kjenne seg igjen i og delta i løsningen av. På Laksevåg er det stiftet en kulturhistorisk forening, der medlemmene sørger for å registrere og bevare fornminner, og også her er en eldre eiendom tatt i bruk som et sted å komme sammen. I andre strøk er fraflyttede offentlige eiendommer, som skolehus, blitt overtatt, satt i stand og utstyrt til felles nytte. Miljøbevisstheten er stimulert av vernetanken, og verne- og byformingsplanen har gitt bergenserne en klar ideologisk målsetting og stilt redskaper til rådighet for å legge utviklingen til rette, slik at den ikke skal styre seg selv.