Sandviksfjellet, et av de tradisjonelle «7 byfjell», 392 m o.h. Området er et mye søkt turterreng, og ble egentlig tidligere enn de fleste andre byfjell tatt i bruk for dette formålet, allerede i førstningen av 1900-tallet. Det høyeste punktet ble lenge kalt «Sadelen», og der lot repslagermester Daniel Stoltz i 1835 reise en vindpil (-fløy) som var synlig vidt omkring. Sandviksfløyen, som den ble kalt, var av tre, og blåste overende i 1870-årene, men ble gjenreist 1879 av noen herrer fra Sandviken. Stien som fører til Sadelen, Stoltzekleiven med 612 trinn, er oppkalt etter eieren av Frydenlund, kjøpmann Gerhard Stoltz (1833–1907), som i 1873 lot sette ut flere tusen gran- og furuplanter på et område her som senere ble kalt «Skoven». Rundt selve Sandviksfløyen sørget Bergens Skog- og Træplantningsselskap for at det ble foretatt utplanting i 1909.
Sandviksfjellet
Skriv ut artikkel