Idrett

I Johan Christian Evandt hadde Bergen en idrettsutøver i verdensklasse. Her setter han ny verdensrekord i lengde uten tilløp med 3,52 m. under et stevne i Vikinghallen i Bergen i 1957. Fotograf: Norvall Skreien.

I Johan Christian Evandt hadde Bergen en idrettsutøver i verdensklasse. Her setter han ny verdensrekord i lengde uten tilløp med 3,52 m. under et stevne i Vikinghallen i Bergen i 1957. Fotograf: Norvall Skreien.

I sjøfartsbyen Bergen virker det ganske naturlig at også byens idrettshistorie startet til vanns. Ro- og seilsport regnes som byens eldste, organiserte idrett. Først ute var Bergens Seilbaadforening (stiftet 1872), Bergen Roklubb (1879), Njørd Ro- og Kajakklubb (1880) og Båtlaget «Ran» (1894). Tidlig ute var også svømmerne. Bergens Svømme Club (stiftet 1908) er Norges eldste svømmeklubb. Men atskillig tidligere, allerede 1860, ble det drevet med turnøvelser i Exercerhuset på Engen. Uvisst av hvilken grunn ga turnerne opp etter bare ca. tre år.

Den eksisterende Bergens Turnforening er imidlertid også av edel årgang. Den kan datere sin historie tilbake til 1882 og kom til å favne om langt mer enn navnet skulle tilsi. Både friidrett, fekting, sykling, roing og orientering i tillegg til turn og gymnastikk kom på programmet, og egne grupper ble etablert for gutter, damer og herrer. Ved å åpne dørene for alle, steg medlemstallet raskt. Ved en nasjonal turnfest i pinsen 1890 opptrådte rundt 300 turnere for et tusentallig publikum på Bergenhus. Turnforeningen var blitt en institusjon i byen og kunne høsten samme år med støtte fra Brennevinssamlaget og Bergens Sparebank innvie den første turnhallen i Bergen – i Kaigaten 40.

Bergens Turnforening var i de første 10–15 årene den dominerende idrettsorganisasjonen i byen, men fikk etter hvert selskap av Norrøna og Viking, som kom på banen, bokstavelig talt, i henholdsvis 1889 og 1892. Omkring århundrskiftet ble det dannet en rekke nye klubber innen flere idrettsgrener. Bergens Cycleklubb så dagens lys 1897, etterfulgt av Bergens Tennisklubb ett år senere og Djerv i 1913. Bergens Atletklubb, som organiserte både boksere og brytere, ble stiftet 1908, samme år som Sportsklubben Brann innledet sin suksessrike historie. Fotballinteressen i Bergen lå den gangen imidlertid ikke helt på dagens nivå. Mens rundt 20 000 entusiastiske tilskuere de siste årene har strømmet til Brann Stadion ved de store og viktige kampene (offisiell publikumsrekord 24 800 fra 1961), samlet et oppgjør mellom Brann og Bergens Fotballklubb i 1910 kun 70 interesserte.

Vareggs knøtter i 1978. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Morgenavisen AS, Bergen Byarkiv.

Vareggs knøtter i 1978. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Morgenavisen AS, Bergen Byarkiv.

Bergens Skilag introduserte skisporten i byen i 1882 og stod året etter som arrangør av trolig det første skirennet vestenfjells, av klimatiske grunner lagt til Voss. Det var imidlertid Branngutten Johannes Gulbraa som ble den første store skihelten i Bergen, spesielt etter at han beseiret selveste skikongen Thorleif Haug under det såkalte Bergensrennet i hoppbakken på Totland. Vinteridrettene har av klimatiske grunner levd under svært vanskelige forhold i Bergen. Det har imidlertid ikke resultert i manglende interesse. Særlig har skøytesporten slått godt an mellom de syv fjell. 1. mars 1953 samlet Hjallis 35 000 skøytegale tilskuere rundt naturisen på Myrevann i Fana. I 1955 tok man sjansen på å legge Norgesmesterskapet til Bergen. Men etter første dag var forholdene på Krohnsminde så håpløse at man igjen måtte be Voss om hjelp for å få avviklet resten av mesterskapet – som for øvrig endte med at den mangeårige skøytekongen Hjalmar «Hjallis» Andersen abdiserte og den nye kongen, Knut «Kuppern» Johannesen kunne innta tronen ved å vinne sin første tittel. Etter åpningen av Slåtthaug kunstisbane 1991, som radikalt forbedret treningsforholdene, har også skøyteløpere med skarre-r hevdet seg i verdenstoppen, best kjent Rune Stordal (f. 1979) og Remi Hereide (f. 1973).

Også friidretten har lange og stolte tradisjoner i Bergen. I november 1896 kunne friidrettsbanen på Skansemyren åpnes med et vestlandsk idrettsstevne over to dager. Johan Nikolai Blytt vant fire øvelser og var stevnets forgrunnsfigur. Blytt vil ellers være kjent som initiativtakeren da guttene i Nygaards Bataljon i 1882 som de første i Norge begynte å spille fotball, tre år før den første rene norske fotballklubben, Christiania Footballclub, ble stiftet.

EM i friidrett, Fana Stadion, 19.-20. juni 2010. Fotograf: Lujza H. Olsen. Seksjon informasjon, Bergen kommune.

EM i friidrett, Fana Stadion, 19.-20. juni 2010. Fotograf: Lujza H. Olsen. Seksjon informasjon, Bergen kommune.

Allerede 1901 fikk Bergen sine første norgesmestre i friidrett. Peter Jersin fra Bergen Turnforening vant både 500 og 1500 meter, mens Norrønagutten J. Handeland gikk til topps i maraton. Da NM i 1919 ble arrangert i Bergen var fotballklubben Brann også blitt byens store friidrettsklubb med mellomdistanseløperen Reidar Andersen og lengdehopperen J.Johannesen – Bergens første 7-metermann – som sine fremste utøvere i den grenen. Med åpningen av Brann Stadion dette året hadde byen dessuten ikke bare fått en flott fotballbane, men også en ny friidrettsarena.

En rekke minneverdige begivenheter innen flere idretter har funnet sted på Møhlenpris idrettsplass. I 1910 ble historiens første NM i tennis arrangert der. Viking arrangerte i mange år løpet «Bergen rundt» med start og innkomst på Møhlenpris. I 1940 satte skøyteløperen Åge Johannesen verdensrekord på banen med tiden 8.14.8 på 5000 meter. (Finn flere fakta under eget kapittel om banen).

Skolemesterskapet i svømming -1965 ble avholdt i Sentralbadet oktober samme år. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Bergens Arbeiderblad/Bergensavisen, Bergen Byarkiv.

Skolemesterskapet i svømming -1965 ble avholdt i Sentralbadet oktober samme år. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Bergens Arbeiderblad/Bergensavisen, Bergen Byarkiv.

De første bergenserne, og Brannspillerne, på landslaget i fotball var keeperen Sigurd Wathne (debut 1918) og Alexander Olsen (1919), som spilte 37 kamper med flagget på brystet, og scoret ett mål. På det lokale plan satte Brann i 1919 en rekord som fortsatt består, ved å vinne 17–0 over Hardy, en klubb som i flere år knivet med Brann om fotballhegemoniet i Bergen. Også Hardy bidro med landslagsspillere, best kjent Odd Frantzen som fikk sin internasjonale ilddåp på det legendariske «Bronselaget» som slo Tyskland under Berlin-OL 1936. I de senere år er det knapt noen stjerne som har lyst sterkere på den bergenske fotballhimmelen enn ballkunstneren Roald «Kniksen» Jensen. Han har også gitt navn til plassen foran Brann Stadion og er hedret med statue. (Se Kniksens plass).

I tiden etter første verdenskrig opplevde Bergen den rene idrettslige fødselsboom. Så å si på løpende bånd meldte den ene fotballklubben seg etter den andre til dyst. De nye klubbene hadde navn som «Fjellkameratene», «Ready», «Pallas», «Hendy», «Forward», «Rask», «Argus», «Viggo», «Baune», «Høyden» og «Orion». Bare de færreste av disse klubbene, som var tilsluttet fotballkretsen, fikk et varig liv. Andre, nye klubber var organisert i Arbeidernes Idrettsforbund – klubber som «Brage», «Frem», «Sport», «Draug», «Falk», «Olymp», «Ørn» og enda mange flere. Karakteristisk for de fleste nye klubbene var tilhørighet til hver sin bydel. Etter annen verdenskrig var det i de første årene fire lag som utmerket seg: Brann, Årstad, Varegg og Nordnes spilte alle for kortere og lengre tid i Hovedserien. Senere har også Fyllingen (stiftet 1946) i flere sesonger hørt til i eliteserien og sågar spilt cupfinale mot Rosenborg 1990. Stor betydning for idretten i Bergen fikk Krohnsminde idrettsplass da den ble åpnet 1947 og senere utbyggingen av Fana stadion og Varden Idrettspark i Fyllingsdalen. Begge steder har det vært satt verdensrekorder i friidrett, på Krohnsminde av briten Gordon Pirie 1956 på 5000 m med tiden 13.36.8 i et drabelig oppgjør med russeren Vladimir Kuts. Fana stadion var 2004 arena for Bislet Games, og Elvan Abeylegesse fra Tyrkia løp da i mål til ny verdensrekord for kvinner på 5000 m med tiden 14.24.68.

Fra NM i friidrett på Krohnsminde i august 1961. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Bergens Arbeiderblad/Bergensavisen, Bergen Byarkiv.

Fra NM i friidrett på Krohnsminde i august 1961. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Bergens Arbeiderblad/Bergensavisen, Bergen Byarkiv.

Også kvinnefotball har slått rot i Bergen, med Sandviken og Bjørnar som de fremste lagene og blant spillerne forgrunnsfigurer som Trude Stendahl og Gro Espeseth (Sandviken) og Erika Skarsbø (landslagsmålvakt), Maren Mjelde og Camilla Fosse Sæthre (Bjørnar).

Det største friidrettsnavnet i Bergen i mellomkrigsårene var Vikings langdistanseløper Odd Rasdal. Han erobret i alt 11 individuelle mesterskap. Etter siste krig var det en annen «viking» som fremhevet seg, milslukeren John Systad. Fra 1947 til 1955 vant han åtte norske mesterskap i maraton og 25 km landeveisløp.

Et helt spesielt talent var Bergen Turnforenings Johan Christian Evandt, som revolusjonerte lengde- og høydehopp uten tilløp. I perioden 1956–66 satte han flere uoffisielle verdensrekorder og 12 norske rekorder i disse øvelsene; beste resultater 3,65 m i lengde og 1,77 m i høyde.

Friidretten var en av de store Bergensidrettene med mange utøvere som også trakk mange tilskuere. Størst fremgang etter krigen hadde Idrottslaget Gular (stiftet 1946) som rekrutterte sine medlemmer blant innflytterungdommen fra bygdene omkring Bergen. I 1970 klarte laget å vinne storklubbenes årlige prestisjeoppgjør Holmenkollstafetten. Blant lagets fremste utøvere mellomdistanseløperen Arne Hamarsland og Stein Sletten, som satte en ny standard for norske høydehoppere, da han som den første ble stabil på høyder over 2 m, og passerte 2,10 i 1965. Allsidige Hermund Høgheim, Norrøna, ble i 1950-årene fire ganger norgesmester i stavsprang og vant også 10-kamp.

I tillegg til fotball og friidrett har svømming vært den store suksessidretten i Bergen i etterkrigstiden. Etter åpningen 1960 av Sentralbadet formelig fosset bergenske svømmere frem, og har siden dominert norsk svømming. Suksessen toppet seg ved Bejing-OL 2008, da Alexander Dale Oen (Vestkantsvømmerne) vant sølv på 100 m bryst og samme år og på samme distanse ble første norske europamester. Andre kjente Bergenssvømmere: Jan Erik Korsvoll, Ørjan Madsen, Sverre Kile og Bjarne Berg. De fremste damene: Leni Kristiansen, Tone Britt Korsvoll, Ida Bjerke og Berit Havsås. Et nytt kvantesprang for svømmeidretten i Bergen er ventet når nytt svømmeanlegg, 4–5 ganger større enn Sentralbadet, etter planen skal stå ferdig på Nygårdstangen i desember 2011. Dette blir det første nasjonale idrettsanlegget i Bergen.

Brann mot Sogndal, 2-1, Cupfinalen 1976. Fotograf: Ukjent Arkivet etter Morgenavisen A/S, Bergen Byarkiv.

Brann mot Sogndal, 2-1, Cupfinalen 1976. Fotograf: Ukjent Arkivet etter Morgenavisen A/S, Bergen Byarkiv.

Også innen flere av de mindre idrettene har utøvere fra Bergen markert seg på topplan. Fana roklubb vant bronse i London-OL 1948 (åtter) og sølv i VM 1990 (dobbeltsculler). Byen har hatt norgesmestre i vektløfting, bueskyting, fekting, håndball, turn og skyting.

Ekteparet Cecilie og Kim Rygel, som var medlemmer av Bergen Sportsdansere, vant bl.a. tre VM-gull og tre EM-gull i tidans og to VM-gull og to EM-gull i stadarddanser i perioden 1989–92.

Bokseren Dagfinn Næss, Bergen Sparta, vant ni NM-titler 1953–66. I orientering har Åge Hadler vært den fremste utøveren, verdensmester i 1966. Også kappgang er en idrettsgren der utøvere fra Bergen har hevdet seg. «Gangdronningen» Hildur Engan vant hele 20 NM-titler 1954–61. De siste årene har Kjersti Tysse Plätzer (Il Norna-Salhus) gått fortest, til OL-sølv på 20 km både i Sydney 2000 og Bejing 2008, i tillegg til å ha satt flere verdensrekorder. Hennes bror, Erik Tysse, fikk 5. plass i OL 2008.

Bergenshallen som stod ferdig 1968 skapte et oppsving for ishockey i Bergen. Bergen/Djerv spilte tre sesonger i eliteserien. Tilsvarende effekt fikk trippelhallen Haukelandshallen da den kunne tas i bruk samme år for andre lagidretter som håndball, basketball og volleyball. Før Åstveithallen åpnet 1973 var hallen bl.a. hjemmearena for håndballaget Tertnes Idrettslag, et lag som lenge har hevdet seg i Norgestoppen. Cecilie Leganger som flere ganger er blitt kåret til verdens beste målvakt, har voktet håndballburene både til Tertnes og Fyllingen. Bergen fikk sin første 9 hulls golfbane på Åstveit i 1937, anlagt av Bergen Golfklubb, landets tredje eldste klubb. Fana Golfklubb åpnet en 18 hulls bane på Rå 2004. På anleggssiden har idrettsmesenen Trond Mohn med sine tallrike generøse gaver hatt avgjørende betydning for idrettsutviklingen i Bergen.

Det 10. Landsturnstevne i Bergen, juni 1922.

Det 10. Landsturnstevne i Bergen, juni 1922.
Fotograf: Knud Knudsen & Co, AS, Bergen.
Arkivet etter Bergens Turnforening, Bergen Byarkiv.

Motbakkeløp er en forholdsvis ny idrett der de naturlige forutsetningene i byen mellom de syv fjell ligger svært godt til rette. Stoltzekleiven Opp som er blitt arrangert årlig siden 1979, er kjent som verdens bratteste motbakkeløp – 910 meter langt og med 722 trappetrinn. Gjeldende rekorder innehas for herrer av bergensere John Tvedt på 8.13 min. (satt 1995); for damer av Anita Håkenstad Evensen fra Øystre Slidre på 9.56 min. (satt 2006). Bowling er en annen ny og etter hvert meget populær sportsgren som ble introdusert som idrett for alle i Norge da landets første moderne bowlinghall i 1960 ble åpnet i Sentralbadets underetasje.

Etter 2. verdenskrig har asiatiske kampsporter fått stor oppslutning i Bergen. En rekke klubber har sportsgrener som karate, jujitsu, aikido, judo, sumo, taekwondo, kendo m.fl. på programmet. I den tradisjonelle kampsporten boksing ble Cecilia Brækhus fra Bergen 14. mars 2009 profesjonell verdensmester i weltervekt etter å ha slått danske Vinni Skogaard på poeng over 10 runder i Kiel. Brækhus ble med det den første norske bokseren med VM-tittel i de store forbundene World Boxing Association (WBA) og World Boxing Council (WBC).
Idrettslag og idrettsanlegg

Bergen har 371 registrerte idrettslag og klubber med i alt nær 90 846 medlemmer (2009). Til sammenligning var det i 1950 15 000 medlemmer i lagene i Bergens Idrettskrets. Det største idrettslaget i dag er Gneist med 3120 medlemmer. Se Idrettslag (oversikt) og Idrettsanlegg (oversikt). En del av lagene og anleggene er også omtalt i artikler på alfabetisk plass.

Tilbakemeldinger og innkommende lenker

  1. Tilbaketråkk: Idrettsanlegg | Bergen byleksikon

Informasjon

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel

Bestillinger eller andre henvendelser

For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv

Tilbakemelding / kommentar til artikkel

NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.