Historier fra en bydel – Årstad

Kartsøk

«…de fortvivlende forhold…» – om fødsler og barseltid

På slutten av 1800- og tidlig 1900-tall var levekårene i deler av Årstad, og da særlig i Solheimsviken, relativt dårlige. Dette førte også til at forholdene for de mange fødende ikke var av de beste. Fødslene foregikk hjemme, og distriktet hadde så vidt vi vet en jordmor. Alternativet var Fødselsklinikken i Bergen, men hvor mange fra Årstad som eventuelt fødte der vites ikke.

Lærebøkenes fødsel

Jordmorkoffert med innhold, etter M. Stornes. Hentet fra www.kildenett.no

I sin bok «Den haarde Dyst» har Ida Blom beskrevet hvordan hjemmefødsler med jordmor skulle foregå på denne tiden, med utgangspunkt datidens lærebøker for jordmødre. Når jordmoren ble kalt inn til en fødsel hadde hun selv med seg det meste av utstyret som var nødvendig. Hun hadde blant annet med seg klyster i form av havresuppe eller olje med sukker eller salt, hun hadde også med seg kateter, saks til å klippe navlestrengen med, kar som hun kunne fange opp vannet eller andre urensligheter med og kaldt vann og eddik i tilfelle blødninger. I løpet av 1800-tallet ble det dessuten en stadig økt oppmerksomhet på renslighet og desinfeksjon, og på 1890-tallet blir det tatt med instruksjoner om hvordan jordmødrene skal holde både sitt hjem, sin person og sine klær pinlig rene, og det blir gitt klare retningslinjer for desinfeksjon under fødselen.

Etter fødselen skulle et friskt barn bades i lunkent vann, mens et svakelig barn burde bades i lunkent vann med melk eller vin i. Den fødende ble rengjort med lunkent vann og eddik før hun ble løftet over i barselsengen. Barselsengen var på forhånd opprett med 3-4 rene lakener, slik at man kunne holde sengen ren ved å fjerne ett og ett uten å flytte barselkvinnen. Jordmoren ble gjerne værende et par timer for å se at alt gikk bra. For øvrig skulle moren ligge utstrakt i sengen det første døgnet, og hun skulle holde sengen i flere uker. Hun skulle da ha ro og hvile, og rommet skulle være luftig og ikke for lyst.

Forholdene for fødende i Årstad rundt 1900

Fødsler som beskrevet over var idealet fra læreboken. Med de dårlige hygieniske forhold i Solheimsviken på slutten av 1800- og tidlig på 1900-tallet var det nok ofte ikke mulig å følge læreboken til punkt og prikke. Det er vel heller tvilsomt om jordmødrene kom til barselsenger oppredd med 3-4 rene lakener, eller om svakelige barn ble badet i vann med melk eller vin i. Beskrivelsene jordmor Nikoline Falck Ellertsen gir av forholdene viser at virkeligheten oftest var langt unna lærebøkene.

I det tett befolkede arbeiderstrøket i Solheimsviken var det ofte dårlige forhold for de fødende.

I 1913 skriver hun en artikkel i tidsskriftet «Kvinden», der hun blant annet beskriver forholdene for de fødende i Årstad: «Jeg har kommet på fødende som har ligget paa fjøsloft. Og paa gulvet, hunden, manden, barnet og moren i samme hi. Ikke et klædningsstykke til barnet.» I en artikkel i samme tidsskrift året før skriver hun «Jeg vet, der er ikke godt for arbeiderhustruer at skaffe det nødvendige tilveie; men med omtanke kunde mangt været bedre. Springmadrasser i sengene er nu meget i bruk; men hvordan ser de ut efter ganske kort tids bruk, bare for der ikke er sørget for noget vandtet over disse baade under fødsel og ellers. Kan ikke oljelærred skaffes, faa fat i tykt papir, jeg har ogsaa brukt flere lag aviser. Men ofte kommer jordmoren i sidste øieblik saa der ikke blir tid til at ordne dette, og saa er baade klær og madrasser utskjæmt. Det er usundt og ser stykt ut. (…) Sørg for, at der er varmt i værelset og vand paasat, at vaskevandsfat, gryter og pander hvori vandet skal varmes er renvasket. Det er just ikke hyggelig at komme til en fødende – kanske en vinternat og faa det til svar naar en spør efter stikstykker: Ja, dere faar gaa op paa loftet eller ut i vedboden og se om der skulde være noget.»

I artikkelen fra 1913 beskriver hun hvordan barselkvinnene ikke har mulighet for å hvile seg. Hun har selv hatt pasienter som bare har ligget 1-3 døgn før de må opp og stelle huset, vaske klær og stelle de større barna. Ofte har heller ikke familiene mat, og hun har både måttet skaffe hjelp fra fattigvesenet og tigget mat fra private og fra butikker: «Saa stor nød har jeg truffet paa, at hos familier med flere barn har der ikke været en smule mat i huset, og derfor har jeg for at skaffe hjælp maattet gaa saa mangen en tiggergang fra hus til hus og i butikker, for her er mange som heller kreperer end klager sin nød.»

Ansettelse av barselpleierske

I 1912-13 tok jordmor Ellertsen tak i problemene i Årstad, og fikk i stand en ny ordning for å bedre forholdene både for barselkvinnene og for seg selv. I 1913 skriver hun følgende til Årstad helseråd: «Undertegnede finder de’ at være sin pligt som Jordmor og medlem av Aarstad Helseraad at andrage om de kunde være muligt at faa rettet noget paa de fortvivlende forhold  hvorunder jeg maa utføre mit arbeide som Jordmor.» Det hadde på denne tiden vært utbrudd av smittsomt utslett hos spedbarn i området, og hun var redd for å føre smitten med seg. I artikkelen fra 1913 beskriver hun nyordningen, og arbeidet for å få den til, og i de kommunale arkivene finner vi dokumentene i saken.

Ellertsen ønsket da ansatt en barselpleierske, slik at hun som jordmor kunne konsentrere seg om de fødende, mens pleiersken kunne sørge for nødvendig pleie av barselkvinnene i ukene etter fødselen. Målet var både å gi bedre pleie og å forhindre smitte. «Naar jeg vil sætte et skille mellem fødselshjælp og pleie, da er det av flere grunde. Først fordi at jordmoren er ikke herre over sin egen tid; pleie av mor og barn blir uregelmessig. Jeg har før ofte set barnet ligge fra den ene dag til den anden vaadt og urent, som følge derav har det blit hudløst; kommer der saa utøi til, vil man forstaa den pine og lidelse barnet er utsat for. Og saa stank og lugt fra morens seng, hvilket gjør at moren selv er i fare. Mor og barn maa stelles før kl. 12 middag: at jordmoren ser indom langt ut paa dagen er ingen pleie.» Hun ber også om at det bevilges penger til tøy som lakener og håndklær, som kan deles ut til de fattigste barselkvinnene. «Det vil være vel anvendte penge», skriver hun.

Etter en del frem og tilbake ble penger til både pleierske og tøy bevilget, 800 til lønn og 200 til tøy. Da hadde allerede Ellertsen selv ansatt og lønnet en pleierske fra 17. august 1912. Hun betalte henne 20 kroner i måneden, samt kost og losji. Fra 15. april 1913 ble pleiersken lønnet av Årstad kommune. I artikkelen forteller hun at fra 22. april til 3. september 1913 hadde pleiersken avlagt 432 visitter hos 65 fødende, i tillegg til at jordmoren selv hadde sett til alle flere ganger. Alle pasientene fikk en visitt hver i åtte dager. Dersom det var påkrevd fikk de to visitter, og de kunne få inntil tre visitter. Der det ikke fantes bytte tok de tøy med slik at alle fikk ligge rent. «Folket er fornøiet og glad ved denne ordning, og for mig er det som at være kommet i en anden post.»

I sunnhetsvesenet i Bergens årsberetning fra 1917 kan vi lese at ordningen med tøy til trengende barselkoner ble videreført da Årstad ble innlemmet i Bergen. På dette årets budsjett ble det ført opp 2000 kr. til formålet, som man mente var nødvendig på grunn av dyrtid og vanskelige boligforhold. Posten er en overlevering fra Årstad herred, står det, der jordmoren hadde klart å få til en kommunal bevilgning til dette.

Smakebiter fra arkivet

Sak om ansettelse av barselpleierske, 1913. Arkivet etter Årstad kommune. Formannskapet.

Relaterte artikler

Litteratur

Arkiv

  • Årstad kommune. Formannskapet, A-0251, Møteprotokoller for formannskapet, flere år, Bergen Byarkiv
  • Årstad kommune. Formannskapet, A-0251, Brev, flere år, Bergen Byarkiv
  • Folketellinger, kirkebøker og jordmoreksamen, funnet ved søk på www.digitalarkivet.no

Leave a Response

  • Sosiale medier